Tilbake

Produksjon av planter gjennom tidene

Dette er avhandling som gir et lite innblikk i hvordan produksjonen av planter har forandret seg gjennom de siste 3000 år.

Benker 

Benk er et lite drivhus som er et hull i bakken med en kant rundt, ofte med et tak av glass o.l. Dette er den mest bruket metoden for de som ikke hadde så mye penger. Benkene var som oftest gravd ned i jorden og på den måten ligget i ly for vinden. Dette var ikke en dyr innretning det eneste du trengte var et hull i bakken og noen plater som vegg på toppen rundt hullet. Benkene kunne også ha varme under for å holde en høyer temperatur. Det var en regel som sa at en helling på 2grader i benken var det beste, dvs. 5cm forskjell på høyeste og laveste punkt på 1,5m. En benk burde ikke være mer en 1,5-1,7m med gjennomsiktig tak med en helling på 6grader ga best effekt.

En metode for å varme en benk på å legge hestegjødsel, søppel eller annen hurtig gjærende materiale. Det er derfor best å bruke tynne treplanker som ligger litt over varmematrialet, disse skal ikke være helt tette.

Vi vet at Egypterne brukte planter og uter, men vi vet ikke om og/eller hvordan de dyrket det.

Dette kan vi si på grunn av veggtegninger i pyramidene, det er mest naturligt å tro at plantene vokste ute på friland, men vi skal ikke se bort fra at de allerede den gangen brukte benker til å drive fram planter.

Det finnes flere beretninger om driving og stell av plantene fra Romerriket. Formålet var som regel å kunne skaffe frukt , grønsaker og blomster til alle årstider, og disse plantene gikk inn som en meget viktig del av alle store festlige aktiviteter.

Vi vet at Romene brukte senkete bed med talkplater (talk er et bløtt mineral og det kunne derfor lett formes) og varmeunderlag til å dyrke planter. Røykgass fra Keiserens hus ble ledet i kanaler inn under beddene og varmluft. Romene hadde store felles bad med varmt og lunket vann, dette vannet ble antageligvis brukt til å varme opp benkene etter at romene hadde badet i det. Vi vet at romene hadde et godt utviklet rørsystem som ledet alt vannet som ble brukt, rørene var laget av bly og vi antar derfor at noen av benkene ble varmetopp på den måten. En av teoriene på at Romerriket gikk under i 470-75 er nettopp det at folkene ble bly-forgiftet av drikke vannet siden det ble transportert i blyrør. Romene hadde også flyttbare benker som var montert på hjul, disse kunne rulles inn i hus i frosttider.

Columella skrev i sin bok om landbruk under keiser Tiberius (år. 14-37 e.kr.), hvordan man kunne skaffe seg agurk meget tideligt om våren.

Agurkfrøet skulle legges i en passende kurv fylt med jord og dekkes med glassplater. Man kunne begynne i så allerede ved vintersolverv, påsto han. Kurvene skulle stå ute når det var fint vær og flyttet inn i hus i kaldt vær og om natter.

Vinduer/glass 

Vi vet fra utgravninger at funikerene(år 700-ca.0 f.kr.) kjente til glasskunsten, vi vet at de hadde glass i flerre farger for det har utgravninger vist. Purpur var antageligvis hoved fargen siden funik betyr purpur på gresk.

Funikia lå der Libanon ligger i dag, funikerne var kommet langt i glasskunsten noe utgravningene viser.

Vi skal derfor ikke se bort far at romerne hadde vinduer/plater av glass, det blir derfor ikke riktig å angi noen tykkelse på glasset som ble laget. Men vi vet at de var kommet veldig langt med tanke på at de lagde drikkeglass og figurer, så hvorfor ikke plater.

Fruktmurer 

Fruktmurene eller halvtaksmurene som de også ble kalt var murer som var ca.2-3m og kanskje større med et lite tak som stakk litt ut; Antagelig for å beskytte mot regn. Vi vet at det i middelalderen ble dyrket vin(druer), fersken og andre sydhavsfruker i England ved syd- vendte murer.

Det var Nicholas Facio Duilhier som beregnet en gunstig skråning på veggene for å få best utnyttelse av solstrålene. I hagen til Belvoir Castle var det flere slike fruktmurer for vinstokker, skrev Nicholas Facio Duilhier i sin bok <Fruti-Walls Improoved> i 1699.

Det er da naturligt å anta at dette var en kjent for de ‘store’ og at dette ikke var noe uvanlig syn mot slutten av middel alderen på de store slottene i England. Det var ofte røykkanaler inne i veggene slik at de kunne varmes opp. De mest utviklede murene skal visstnok ha hatt et rammeverk til vinduer i en meters avstand fra muren, de to nederste var beregnet til vinduer og de øverste til lufting.

Veksthus 

Det første ”ordentlige” veksthuset vi kjenner til ble bygget i 1619 av Solomon de Caus i Heidelberg. Caus var nok av de som likte å gjøre noe uten om det vandelige derfor plantet han 400 appelsintrær fritt i hagen sin. Men for at disse skulle overleve vinteren bygget han et provisorisk veksthus for å beskytte træne mot vinterkulden. Huset bestod av et rammeverk av tre og ble dekket med plater og kunne varmes opp. Det var fire kakkelovner i huset en i hver hjørne som varmet opp huset som var 84m. langt og 9,6m. breit. Huset ble satt opp om høsten og tatt ned om våren de første årene, senere ble det et permanent med fast tak og vegger av steiner som var hugget og tilpasset. Det var store åpene vinduer i vessene av hensyn til lys og lufting/temperatur, disse ble stengt av trelemmer om vinteren og ellers når det var kaldt.

Allerede i 1684 var det bygget et lignende hus i apotekerhagen Chelsea utenfor London. Den største forskjellen var at det i Chelsea ble brukt vinduer i seden for trelemmer. Flere av disse første husene ble bygget i to etasjer med veksthus i første etasje og gartnerbolig i andre.

Først i 1717 vet vi at det ble tatt i bruk glass i taket, da motte gartneren bytte plass med plantene. Dette likte nok ikke gartneren men det var en revolusjon for plantene, de fikk mye mer lys og det ble nok varmer også. Det skjedde ikke så mye med veksthusenes byggestil på 1800-tallet, her var det utseende som telte mest.

I disse husene var det nok ikke plassert inn bord men vi vet ikke. Det er mest sansyndeligt at de plantet plantene rett i jorden uten noen form opphøyde arbeidsbord.

I Nord-Europa måtte plantene overvintre i hus som var frostsikkre, disse husene ble ofte kaldt orangerier og fantes på store herregårder. Disse husene ble bygget med tilknytning eller sammen med våningshuset i tidsriktig herregårdstil.

Det første veksthuset/overvintringshuset vi kjenner til i Norge var et primitivt hus hos apotekeren i Trondheim, dette er beskrevet av Kristian Gartner i sin bok <Horticultura> fra 1694. Kristian Gartner flyttet til Trondheim på slutten av 1600-tallet, før han flyttet til Norge hadde han jobbet som slots-gartner for den Franske keiseren ved slottet i Vasai, i Danmark og i Tyskland. Hvorfor han flyttet til Norge vet vi ikke. Men vi vet at gikk det et rykte om deg på den tiden så var du fort ferdig på jobben og det var vanskeligt i finne en ny. Han sier også i boken at huset ble brukt til mer en overvintring av planter, men også til dyrking av forskjellige grønnsaks-vekster. Han forteller at huset er 16 allen i lengde(10m) og 8 allen i bredde(5m.), halftredie allen (1/3) i jorden og en allen over og luker som var til å åpne. Lysmengden inne i huset beskrives som lyset i en stue, han tenker nok på en storstue/festrom på en stor herregård med mange vinduer. Dette er antageligvis grunnen til at han flyttet helt til Trondheim. Først i 1764 kom det første veksthuset i Amerika og det ble bygget i New York.

Det var først på begynnelsen av 1900-tallet at byggingen av vekstus tok fart. Noen av grunnene til det var nok at det skjedde store framskritt innenfor byggteknikken og varmeteknikken. Dette gjorde at veksthusene i Nord-Europa sto bedre rustet til å klare de nye kraven som kom fra plantejegere som sendte og tok med nye og ukjente planter hjem fra andre verdensdeler. Det var ofte tropiske planter som kom hit og det var vanskeligt å holde liv i disse plantene, og dette krevde mer av hus og gartnere enn før.

Formannen i det Engelske hageselskapet, hertugen av Devonshire gav ordre til sin gartner Joseph Paxton at han skulle planlegge og bygge et veksthus som kunne oppbevare disse nye tropiske plantene og at de skulle vokse. Paxton begynte byggingen på godset Chatsworth i 1836 og veksthuset stod ferdigt i 1840; det var 330m. langt, 40m. breit og 20m. høyt. Huset var bygget av en jernkonstruksjon med jernsprosser og ellers bare glass. Dette var et av de best utstyrte veksthuset på denne tiden med varmeanlegg og derfor kunne alle plantene overvintre inne i dette huset. Vi antar at det også ble bygget bord i dette veksthuset, men det vet vi ikke sikkert. Det var også muligt å dyrke nesten hvilket som helst plante også tropiske. Paxton ble et forbilde for mange botaniskehager og det ble derfor bygget veksthus i mange botaniskehager. I Sydenham uten for London bygget han et hus til den første Verdensutstillingen i 1851, dette er/var 490m langt, 95m. Breit og to tårn på 85m. Dette kostet den nette sum av 27 millioner.

I 1836 ble det lagt fram en skisse på et veksthus der taket var en del av den syvende veggen av glass mens nordveggen er av tre. Huset ble varmet opp med et varmtvannsanlegg med datidens teknikk, samtidig som det var røykkanaler fra beholderen og gjennomhuset og ut til skorsteinen på andre siden av taket. Varmtvannsanlegget bestod av en stor kobberbeholder hvor vannet ble varmet opp, vannet ble fraktet i en 4tommers kobberledning til en tilsvarende beholder på andre siden av huset.

Fra tiden rundt 1750 kjenner vi til handelsgartnerier i Trondheim og Bergen, men vi vet ikke om de hadde drivhus eller benker. Det ble ikke ’alminneligt’ med plantedyrking under glass før 1870-90 årene, det ble i denne tiden også bygd en del gartnerier i Norge.

Veksthusene som ble bygd etter annen verdenskrig hadde mer utstyr enn tideligere men det var mye manuelt og tungt arbeid. All form for lufting og klimaregulering måtte gjøres manuelt, hvis du skulle senke eller heve temperaturen så kunne dette gjøres ved å bruke nye fine fyrkjeler som ga varme til hele huset.

Det begynte også å bli vanligere å ha bord i veksthusene. Her i Norge var det mest vandeligt å bygge små hus slik at det var lett å styre temperatur og klima. Vanningen foregikk for hånd og det var her at noen begynte å tenke på automatvanning. Fra 1960 og til 2010 har det skjedd en stor utvikling, veksthusene i dag er mer eller mindere helautomatiske med varme, kunstig lys, kunstig klimaregulering. Men det er fortsatt diskusjoner mellom gartnere om hva som er best og dette varierer mye fra kultur til kultur, Men de fleste kulturene går greit å ha på flo og fjærebord. I dag er det for det meste store anlegg som produserer store mengder planter gjerne av få kulturer. Men det finnes fortsatt små handelsgartnerier som produserer mye forskjellige planter av ekstra kvalitet for å selge selv.

Kilder 

Veksthus og benker av: Arne Thorsrud (1936)

Blomsterdyrking under glass Av: H.K. Paludan og T. Bachen (1950)