Kompost

Kort om 

Matavfall, gress, kvister, blomster alt kan bli en viktig ressurs nemlig kompost. Ved å samle og blande uliketyper organisk avfall fra hage og kjøkken kan du lage din egen kompost og blomsterjord. Det er noen elementer som er viktige for å få prosessen godt i gang: Micro-organismer, fuktighet, luft, sopp og varme. 

Kompostbingen 

Det vegetabilske avfallet kan legges i en bunke eller i en kompostbinge. Kompostbinge kan lages på flere måter her er noen eksempler. *Du kan kjøpe en ferdig kompostbinge i ditt hagesenter. *Lage din egen av imprignert treverk eller annet som ikke råtner. *Komposten må få luft og konstruksjonen må være der etter. *Isolerig av kompostbingen er en fordel for å holde temperaturen oppe og komposteringen skjer raskere selv på vinteren. *Av praktiske grunner lønner det seg å lage en luke i bunn slik at det blir lettere å ta ut jorden som er ferdig kompostert.

Komposteringen 

Etter at du har kompostbingen klar kan du begynne å blande hageavfall som, gress, løv, kvis, rester etter frukt og grønnsaker osv. Det lønner seg å dele opp kvisten for å fremskynde prosessen. For å få microorganismer i komposten kan du tilføre kukompost eller komposteringsmiddel som Fertosan. Ofte kan det lønne seg å tilsette kalk og gjødsel. Microorganismer bruker mye energi(næring) i nedbrytelses prosessen, denne næringen får du tilbake når nedbrytelses prosessene er ferdig og du har god næringsrik jord. Det er viktig at det kommer luft til komposten det hjelper til med å holde prosessene i gang. En god kompost holder høy temperatur inni. Enkelte typer matavfall kan fremkall litt lukt.

Kort om enkelte kulturer 

Tiden det tar å kompostere varierer etter innhold og hvor godt komposten er i gang. Men vi kan bruke følende tabell som en mal, en god kompost kan bruke kortere tid. *Åpen komposthaug bruker ca 3 år på å bli til jord. *Tradisjonell kompostbinge uten isolering bruker ca 2 år på å lage jord. *Isolert kompostbinge/varmpompost bruker ca ½ år på å lage jord.